Ny studie på seneffekter etter kreftbehandling

- Fatigue er plagsomt og dette er en grunn til at disse pasientene ikke kommer tilbake til sitt vanlige liv. Det kan være ødeleggende for livskvaliteten, og mange sliter med å komme tilbake til jobb og det sosiale livet, sier Alexander Fosså, overlege ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Han er ansatt på deltid ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, og det er sammen med denne gruppen han forsker på disse pasientene. Studien omtales som den prospektive studien og den er bredt anlagt med tanke på å følge disse pasientene over tid.

- Det er nokså vanlig å få utmattelse i etterkant av kreftbehandling. Vi har undersøkt mange kreftoverlevere for å finne ut mer om forekomsten av fatigue i denne gruppen, sier han.

Fatigue defineres som en subjektiv opplevelse av tretthet, utmattelse og mangel på energi. Det kan sterk negativ innvirkning på dagligliv og funksjon. Det er et vanlig symptom ved en rekke lidelser, for eksempel hos pasienter med inflammatoriske lidelser eller infeksjonssykdommer, depresjon og kreft.

- Kronisk utmattelse er ikke synlig, for eksempel i form at av pasientene legges inn på sykehus. Men det har en betydelig skjult kostnad for den som rammes. Hvis vi klarer å synliggjøre denne kostnaden for pasientene som faller ut av arbeidslivet, er håpet å få finansiert annen forskning på dette feltet, sier Fosså.

Det har vist seg å være vanskelig å bli klok på hvorfor denne pasientgruppen får fatigue, til nå har hverken blodprøver eller andre kliniske undersøkelser gitt svar. Derfor vil forskerne nå gå bredere ut, de ønsker å analysere over lengre tidsrom, og de som er med i studiene blir sjekket både før, under og etter kreftbehandling.

- Vi skal se på hva som skiller pasientene som får fatigue fra dem som ikke får disse plagene. Sannsynligvis blir vi klokere når vi undersøke pasientene over tid, allerede fra de får kreftdiagnosen, i det de starter behandling og i årene etterpå. Har vi nok pasienter som vi kan følge over tid, så blir det lettere å finne den nåla i høystakken som årsaken til fatigue faktisk er, tror Fosså.

Arbeidet med den prospektive studien startet i 2017, og til nå har Fosså og hans kolleger fått med over 600 pasienter. Både lymfekreft- og brystkreftpasienter kan være med i studien. De vanligste helbredelige lymfekreftformene er med i dette prosjektet, det vil si om lag halvparten av de som får lymfekreft kan i utgangspunktet kan bli med. Det som er nytt med denne studien, sammenlignet med tidligere forskning, er at denne skal følge pasienten allerede fra før oppstart av behandlingen.

- Vi har kommet et godt stykke på vei og vi jobber nå med å få støtte til å gjøre store moderne biologiske analyser av blodprøvene som vi har samlet inn. Vår hypotese er at det er noe fysiologisk som mulig kan korrigeres med behandling og medisin. Men det betyr ikke at vi undervurderer de som mener utmattelsen skyldes mer psykiske forhold, som stress og traumer. Vi tenker det kan være en kombinasjon, men så spørs det hva som kom først – høna eller egget. Det sier seg jo selv at er man så sliten at man ikke orker gå på jobb, så blir man etter hvert påvirket psykologisk. Det kan settes i gang en negativ spiral. Men for oss kan det se ut som den første kimen til fatigue, er at det er noe som går galt i kroppen når en person får kreft eller i forbindelse med behandlingen.

I tillegg til fatigue, rammes en del kreftoverlevere av hjerte- og karsykdom. Dette er også noe forskerne ser på i studien.

- Vi vet fra tidligere at strålebehandling kan utløse tette blodårer til hjertet, noe som kan forårsake angina og hjerteinfarkt. I tillegg kan både stråling og cellegift gjøre hjertemuskelen svak, noe som kan føre til hjertesvikt. I dag bruker vi mindre stråling enn før, så det den vanligste senskaden vil være at cellegift fører til det sistnevnte – altså et svakt hjerte som ikke pumper optimalt og som kan føre til hjertesvikt.

Som kjent er røyking, høyt blodtrykk og kolesterol viktige risikofaktorer for hjertesykdom, så risikoen for å få senskader etter kreftbehandling legger seg på toppen av livsstilsrelaterte risikoen.

- Vi ønsker å studere hvordan kreftbehandling bidrar i denne sammenhengen. Derfor får pasientene spørsmål om røykevaner, dårlige ernæringsvaner og andre livsstilsrelaterte faktorer som er aktuelle fra tiden før de ble kreftsyke, forklarer overlegen.

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling går bredt ut med denne studien. De bruker spørreskjema som skal avdekke fysiske plager og helsetilstand i forkant av kreftsykdommen, i tillegg sjekker vi hjerte og fysisk form med ulike tester.

- Det er også en psykiater som har meldt interesse for å se på data med tanke på utvikling av depressive plager etter kreftbehandling. Det er mye som er mulig med de data vi samler inn nå. Vi samler også inn blodprøver som vi fryser ned, i håp om at disse kan hjelpe oss å analysere bredt. Blodprøvene sjekkes både før, under og etter behandling – også håper vi dette kan gi et svar på hvem som utvikler fatigue og ei. Her vil vi søke om å bruke moderne storskala analyseverktøy for nettopp å lete etter den nåla i høystakken som kanskje gjemmer seg i blodet og kan være medvirkende til at noen utvikler fatigue.

Et vanlig behandlingsløp for lymfekreft varer i tre til seks måneder. De fleste blir kurert av behandlingen, og det er disse pasientene som er med i forskningsprosjektet. Studien skal gå over 15 år, og pasientene blir kalt inn til kontroll etter ett, to, fem og ti år etter at behandlingen er avsluttet.
– På den måten kan vi se hvordan tilstanden til den enkelte pasient utvikler seg over tid. Målet er å bli klokere på hva som gir seneffekter. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til fatigue. Er det behandlingen, sykdommen eller kombinasjon? Vi ser ikke entydig at plagene blir verre jo mer behandling de har fått. Lymfekreftpasienter kan samtidig i like stor grad oppleve utmattelse etter «lett» behandling, som komplisert behandling. Akkurat hva som utløser det, om det er selve kreftsykdommen eller behandlingene er vi ikke sikre på.

Det er også vanlig at pasientene opplever grader av fatigue. Det er ikke enten eller, man kan være mer eller mindre plaget.

- Men hvis vi bruker våre vitenskapelige verktøy, kan vi si at en tredjedel av pasientene er rammet av kronisk fatigue noen år etter behandling. Dette stemmer også med det vi kjenner fra andre kreftformer, rundt 20 til 30 prosent rammes. Og lymfekreftpasienter ser ikke ut til å være noe mindre rammet enn andre kreftoverlevere.

Det er ingen direkte kurativ behandling som fjerner de plagene, men vi vet at det som kan hjelpe er å tilpasse livsstilen etter situasjonen man er i. Det vil si å justere energien etter hva man orker, få nok hvile uten å bli inaktiv. Men det kurerer ikke, så for mange er det mer et spørsmål om å lære å leve med plagene enn å bli kvitt dem.

Det er foreløpig for tidlig å si noe om resultatet av studien blir. Selv om fatigue gjerne inntreffer i løpet av de to første årene etter behandling, kommer andre seneffekter gjerne mange år etter behandlingens slutt. Men vi er nå klare til å begynne å analysere data og planlegge prosjekter, slik som det vi her har snakket om, å se etter årsaker til kronisk fatigue. For fremtiden vil datamaterialet være et grunnlag mange studier på andre seneffekter, slik som hjertesykdommer, eller ny kreft.
Fosså og hans kolleger håper å finne noe konkret å sette fingeren på mens de jobber med dette prosjektet.

- Hvis det er noe med behandlingen som gir fatigue, så er det fint om vi kan unngå dette ved å erstatte noe med noe annet. Det er en fordel. Hvis det var slik at noen pasienter utvikler molekyler eller noe annet i kropp som holder plagene ved like, er tanken at vi kan prøve å blokkere en slik faktor. Og hvis det er noe pasienten mangler, vil vi kanskje kunne tilføre det. Drømmen vår er å finne nøkkelen til fatigue-låsen, avslutter han.