Avansert hjemmesykehus tilbys blodkreftpasienter

Med Avansert hjemmesykehus (AHS) er målsetningen å øke livskvaliteten for pasienter og pårørende, både i behandlings- og tilfriskningsfasen. Den medisinske utvikling går i retning av å yte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus, og dette tilbys ved norske sykehus, så sant det er forsvarlig og praktisk mulig.

Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet er blant sykehusene som tilbyr dette. Her får stamcelletransplanterte pasienter med kreft i blod og benmarg et tilbud om Avansert hjemmesykehus.

- Vi på Avdeling for blodsykdommer er entusiastiske og ser gode resultater hos pasienter som har sin behandling i AHS etter stamcelletransplantasjon. Dette er alvorlig syke pasienter. Når en slik gruppe pasienter kan behandles utenfor sykehuset, så tenker vi at veldig mange andre pasienter også bør kunne få dette tilbudet, sier Kristin Lien Selvaag, prosjektmedarbeider ved Avansert hjemmesykehus, Avdeling for blodsykdommer ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus.

Driften av Avansert hjemmesykehus har pågått siden november 2018 og i følge Lien Selvaag er det entydige positive tilbakemeldinger - både fra pasienter og omsorgspersoner. Prosjektet kvalitetssikres ved at omsorgspersoner og pasienter, intervjues i etterkant av oppholdet for å finne ut om det har vært utfordringer og hva som eventuelt kan gjøres bedre.

- Vi er opptatt av at de skal føle seg like trygge i Avansert hjemmesykehus som på sykehus. Vi ønsker å sikre at de har best mulig kommunikasjon med sykehuset, vakttelefon og personale, at deres opplevelser generelt, i en så alvorlig sykdomssituasjon med behandlingen utenfor sykehuset, er optimal.

Forutsetningen for å kunne ha behandling i Avansert hjemmesykehus er at pasienten har en omsorgsperson hos seg 24/7 gjennom hele behandlingsperioden.

- Omsorgspersonen får instruksjoner, og kan stille spørsmål og blir trygg på opplegget og sin rolle gjennom samtaler med sykepleier, lege og personale på sykehuset. Omsorgspersonens oppgave er kun å varsle om noe skulle skje, det er sykehuset som har det medisinske ansvaret for pasienten, opplyser Lien Selvaag.

Dagen etter selve transplantasjonen eller samme dag, reiser pasienten og omsorgspersonen hjem. Dersom pasienten kommer fra et sted lenger unna enn 45-60 minutter fra Rikshospitalet, kan de få bo i en fullinnredet og hjemmekoselig treroms leilighet - 20 minutter fra sykehuset.

- Behandlingen er fra minimum to til fire uker. Vi har pasienter fra hele landet, derfor har vi tilrettelagt med leiligheter slik at alle pasienter får det samme tilbudet.

Pasienten får daglig, mandag til fredag, medisinsk oppfølging av en erfaren sykepleier som kommer hjem til pasienten. Sykepleieren har med seg medisiner og eventuelt annet utstyr pasienten har behov for - og gjør notater fra besøket.

- Pasienten tar ulike målinger selv, som eksempelvis blodtrykk, puls, temperatur og vekt både morgen og kveld. Verdiene fra målingene rapporteres inn via vakttelefon til ansvarlig sykepleier i avdelingen. På denne måten holdes journalen oppdatert. I tillegg ringer en lege til pasienten om ettermiddagen.

Pasienten er formelt sett innlagt, så det er alltid en seng tilgjengelig på sykehuset dersom det underveis i forløpet er behov for innleggelse. Pasienten og omsorgspersonen oppfordres til å ringe vakttelefonen når de har spørsmål eller er opplever usikkerhet under oppholdet.

- Avansert hjemmesykehus kan avsluttes dersom pasient eller omsorgspersonen ønsker, uten forklaring.

- I lang tid har vi snakket om å flytte mer av behandlingen hjem til pasienten, ikke minst fordi mange av pasientene våre selv ønsker dette. Nå er vi der at utviklinga i retning av mer hjemmebehandling skyter ytterligere fart og på flere områder, skriver Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus i et blogginnlegg på Ekspertsykehuset.

Videre skriver han at sykehuset har et bredt fokus når de snakker om hjemmesykehus.

- Vi tenker ikke bare på avanserte hjemmesykehus med ambulante team som reiser hjem til pasienten med utstyr på slep, men på prehabilitering, rehabilitering og poliklinikk, på reduserte liggedøgn og forebygging, på bedre pasientforløp og på bedre samhandling med primærhelsetjenesten. Vi tenker ikke minst på teknologiens rolle, og på vår rolle i å forme den teknologien som vi har bruk for, skriver direktøren i blogginnlegget.

Også barn har glede av Avansert hjemmesykehus. Med dette opplegget slipper barnet å være innlagt på sykehus for å få behandling.

- Det betyr i praksis at sykehusbehandlingen utføres i hjemmet, og at vi tar nødvendig utstyr med oss ut, sier Siril Kleiven, seksjonsleder Avansert hjemmesykehus ved Oslo universitetssykehus.

Hun forteller at barn med blodkreft ofte har langvarige behandlingsforløp, som gjør at de normalt må tilbringe mye tid på sykehus på grunn av regelmessige blodprøver og cellegiftkurer. Da kan et tilbud på hjemmebane være kjærkomment.

- Etter oppstart av behandling på en avdeling kan deler av forløpet følges videre opp av Avansert hjemmesykehus. Vi drar hjem, eller til skole og barnehage, for å ta blodprøver eller gi kurer. Vi tilstreber at behandlingen skjer i hjemmet, og alltid i trygge omgivelser. Vi kan også dra også hjem til for eksempel besteforeldre dersom de bor i Oslo og barnet er der. Men oftest skjer vår oppfølging i hjemmet, forteller Kleiven.

I praksis får barnet en sykepleier på besøk for å blodprøver tidlig på morgenen. På denne måten blir resten av dagen så vanlig som mulig, og barnet kan være på skolen og sammen med venner.

- Barna følges opp av lege som er tilknyttet sengeposten på sykehuset, og har alltid avtale om noen kurer og blodprøver som tas på sykehuset - og resten med avansert hjemmesykehus.

Kriteriet er at det må være medisinsk forsvarlig å få behandling hjemme, og det er det legene som avgjør. Hvis ikke det er anbefalt, vil behandlingen bli utført på sykehuset.

Hun forteller at flere sykehus nå tilbyr hjemmebehandling, også for barn. Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeth, mener det er på tide at det gjøres alvor av satsingen på økt hjemmebehandling og at tempoet økes.

- Nå er vi der at vi trenger at utviklinga i retning av mer hjemmebehandling skyter ytterligere fart og på flere områder. Vi er nødt til å få opp tempoet på de endringene som skal svare ut de oppdraga vi har. Det skal vi gjøre ved å bygge videre på alle de flotte tilbuda som finnes, og ved å lære av dem for å lage nye. Vi skal finne måter å støtte opp under denne utviklinga, slik at det blir lettere for klinikere å få til gode forbedringer, slik at vi kan utnytte erfaringer og kompetanse på tvers og slik at støttetjenester ligger til rette når de trengs.

- Med sensorer som er i stand til å gi oss kontinuerlige målinger koblet opp mot algoritmer og «big data» står vi med all sannsynlighet foran nye oppdagelser som har unnsluppet våre menneskelige hjerner frem til nå, skriver han i Ekspertsykehusets blogginnlegg.

I Helse Sør-Øst etableres det stadig nye og desentraliserte krefttilbud. Flere helseforetak samarbeider med kommunene om å tilby kreftbehandling der pasientene bor. - Vi skal desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Jan Frich.

Det er særlig medikamentell kreftbehandling, altså cellegift og immunterapi, som er egnet for slike polikliniske tilbud. Pasientene kan være trygge på at de får likeverdig og god behandling, uansett hvor i Helse Sør-Øst behandlingen gis.

-En slik utbygging av polikliniske tilbud vil vi se mer av i årene fremover, sier Jan Frich. - Det er flere pasientgrupper som vil nyte godt av det. I tillegg vil mange kunne få behandling hjemme i samarbeid med kommunehelsetjenesten.