«REFUEL»-studien: ønsker å finne ut om livsstilsendringer påvirker kronisk fatigue

- I undersøkelser gjennomført på norske overlevere etter lymfom, kommer det frem at mellom 25 til 30 prosent opplever kronisk fatigue flere år etter avsluttet behandling, sier Synne-Kristin Hoffart Bøhn ved Oslo universitetssykehus. Forskerteamet hun er en del av ønsker nå å sjekke effekten av fysisk trening, kognitiv adferdsterapi og kostholdsveiledning mot kronisk fatigue.

- I dag finnes det ikke noe standard behandlingsløp for kreftoverlevere med fatigue, og det er ofte tilfeldig hvem som får oppfølging. Gitt de komplekse mekanismene bak utviklingen av fatigue, er vår hypotese at en sammensatt intervensjon vil kunne ha større effekt enn enkeltstående tiltak som trening eller kognitiv terapi alene. Dette er også de kliniske erfaringene til helsepersonell ved Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus, som daglig jobber med kreftoverlevere med fatigue, sier Synne-Kristin Hoffart Bøhn, fysioterapeut og postdoktor ved Oslo universitetssykehus.

Hun er postdoktor i studien «REFUEL» (A randomized controlled trial in chronically fatigued lymphoma survivors), som høsten 2020 fikk tildelt forskningsmidler av Stiftelsen Dam via Kreftforeningen. Forskningsprosjektet utgår fra Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft ved avdeling for Kreftbehandling på Radiumhospitalet, og ledes av forsker Lene Thorsen. Forskningsgruppen er sammensatt av forskere fra Oslo universitetssykehus, Norges idrettshøgskole, NTNU, Diakonhjemmet sykehus, University of Alberta og Akershus universitetssykehus.

Totalt 148 overlevere i alderen 18 til 70 år er med i studien. Kriteriet for deltagelse er at de har blitt behandlet for Hodgkin lymfom og aggressiv non-Hodgkin i perioden 2012 til 2020, og de er registrert i lymfomregisteret ved Oslo universitetssykehus.

- Aktuelle deltagere vil få informasjon om studien i posten. De som opplever vedvarende tretthet og som ønsker å delta, vil bli bedt om å fylle ut og returnere Fatigue Questionnaire (FQ) til studiekoordinator. De som har kronisk fatigue målt med FQ vil inviteres til medisinsk screening av onkolog i prosjektgruppen for mulig deltagelse, forteller Hoffart Bøhn.

Oppstart av første gruppe var i desember 2021. Til nå har forskerne inkludert 40 deltagere. Datainnsamlingen vil foregå ut 2022 og deler av 2023.

- Formålet med denne randomiserte kontrollerte studien er å undersøke effekten av en sammensatt intervensjon som består av pasientundervisning, fysisk trening, kognitiv adferdsterapi og kostholdsveiledning på nivået av fatigue, daglig fungering, arbeidsevne, fysisk form og livskvalitet blant lymfomoverlevere med kronisk fatigue, sammenlignet med dagens standard oppfølging. Vi ønsker også å undersøke om intervensjonen har effekt på livskvaliteten til deltagernes pårørende og en kost-nytte-effekt for samfunnet, sier forskeren.

Kronisk fatigue kjennetegnet av fysisk og/eller mental utmattelse som har vart i seks måneder eller mer og er en vanlig seneffekt etter kreft som kan ha stor negativ innvirkning på livskvaliteten til den som rammes. I undersøkelser gjennomført på norske overlevere etter lymfom, kommer det frem at mellom 25 til 30 prosent opplever kronisk fatigue flere år etter avsluttet behandling.

- Fatigue er et sammensatt fenomen, som man ikke kjenner den direkte årsaken til. Fatigue er assosiert med en rekke faktorer, blant annet redusert fysisk form, fedme, depresjon og angst/frykt for tilbakefall av kreft, sier forskeren.

I dag finnes det ingen medisinsk behandling mot fatigue etter kreft. Forskningen så langt viser at fysisk trening og/eller psykologiske intervensjoner (eksempelvis kognitiv terapi, opplæring i mestringsstrategier) har liten til moderat positiv effekt på nivået av fatigue, samt at kosthold også kan påvirke graden av fatigue. Få studier er gjort etter avsluttet behandling på pasienter med fatigue, og så vidt vi kjenner til, har ingen tidligere studier undersøkt effekt av tiltak for fatigue blant pasienter med kronisk fatigue eller pasienter behandlet for lymfom.

Halvparten av deltagerne (n = 74) vil randomiseres til en 12-ukers intervensjon som inkluderer pasientundervisning, fysisk trening, mestringskurs i gruppe ledet av psykologer og individuell kostholdsveiledning satt sammen i et standardisert pasientforløp. Mestringskurset og kostholdsveiledningen foregår digitalt i regi av helsepersonell ved Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus, Oslo universitetssykehus, treningen foregår lokalt med fysioterapeut eller idrettspedagog på hjemstedet.

- Fatigue, daglig funksjon, arbeidsevne og livskvalitet måles med validerte spørreskjema og fysisk form med fysisk tester av maksimalt oksygenopptak og muskelstyrke, forteller Hoffart Bøhn.

Deltagerne i begge grupper svarer på et spørreskjema og gjennomfører fysiske tester før, rett etter, samt tre og seks måneder etter intervensjonsperioden.

For å undersøke om intervensjonen har en tilleggseffekt for de pårørende vil disse svare på et livskvalitetsskjema på de samme tidspunktene som deltagerne. Om intervensjonen har en kost-nytte-effekt vil beregnes ved å kalkulere kvalitetsjusterte leveår i relasjon til ressursbruk av intervensjonen.

- Hvis intervensjonen har den effekten vi forventer at den har, vil prosjektet ha nytte for kronisk trette overlevere etter lymfom, men også for andre kreftoverlevere med kronisk fatigue. Hvis intervensjonen medfører at deltagerne blir mindre trette, fungerer bedre i hverdagen, får økt arbeidsevne og livskvalitet, antar vi at prosjektet også vil ha nytte for de pårørende av kreftoverlevere med kronisk fatigue, samt en kost-nytte-verdi for samfunnet, avslutter forskeren.